onsdag 12. november 2008

Fear keeps us all in place

Ja, eg er klar over at dykk nærmast tok sjølvmord grunna det lite detaljerte forrige innlegget mitt. Men, no eg har tatt mot til meg og prøver att.
Det heile byrja med ein ganske (u)normal fredag. Det var gym. Ja, gym. Det faget som faktisk kan få meg til å vri meg i senga torsdagskvelden, kun av angst.
Eg og Malene heiv oss ut på joggetur(dersom du i det heile tatt kan kalle det det) og kom tilbake i tide til å nyte synet av friske ungdommar som spring etter ein ball over ei grasmatte. Ja, du skjønar kva eg meinar.

Dagen fortsatte med ei vellykka samfunnsprøve der eg blei ferdig minst 20 minutt før tida. Ja, eg var mildt sagt fornøgd.
Resten av dagen gjekk som ein vind, i allefall nesten.
Etter skuletid(altså halv 3) heiv eg, Linn og Helene oss i veg mot sentrum. Eg fekk kjøpt den vakraste kjolen i verda, eg og Vanessa fekk kjøpt gåve(gavekort) til Malene og eg fekk sikla på diverse sko. Gjevande.

Vel heime dusja eg i ein fart og gjorde meg klar til kveldens begivenhet.
Kvart på 5 satt fire spente jenter på ein buss til Vadheim. Eg, Vanessa, Linn og Helene snakka om skrekkelege hendelsar, nydelege gadgets(iPhone) og diverse. Vanessa klarte som alltid å skremme vettet av meg ved å fortelje at det er kl 3 om natta spøkelsa kjem.
Då bussen stansa i Vadheim sprang vi nærmast inn på hotellet, det var så iskaldt ute at det var ei skam!
Inne på hotellet var det full fest, og på kjøkkenet stod glade piker og stekte kjøttdeig og lagde klar salat.
Når alle var stasja opp og klare satte vi oss i spisesalen og inntok taco, MED ananas. Middagen var etterfølgt av kongen av alle dessertar, brownies og is. Finst det egentlig bedre? Det virka ikkje sånn for oss i allefall.

Etter ein kveld full av latter, dans, musikk, gåing(catwalk førj fan) og mykje, mykje meir satte vi oss på bussen heim til Førde.
Vel tilbake i Førde by halvsov eg medan eg såg "Tears of a Clooney". Som forøvrig er min yndlingsepisode av American Dad.


Kjolen. Dei klåfingra hendene tilhører forøvrig Beate.

Laurdagen byrja med at eg vakna i 11 tida og sendte melding til Vanessa, Helene og Linn. Vi hadde nemlig bestemt oss for å reise til sentrum og traske.
Etter mykje om og men blei det eg, Linn og Helene som traska rundt til klokka var heile halv 6. Gjevande.
Eg kjøpte endå ein kjole, og meir. Men det hugsar eg dessverre ikkje, sida hovudet mitt var passe rusa på ibux.
Uansett avtalte vi endå ein date, same kveld.
Klokka kvart over 7 var vi alle samla hos Helene. Klare for ein kveld med fyll og fanteri(data og spelemaskiner).
Eg og Linn imponerte med våre flotte soloar på Guitar hero, alle saman med våre interessante dansebevegelsar på dansematte og kunnskap om korleis å køyre ein bil med supermario. Det var i det heile tatt utruleg kjekt.
Ikkje minst hadde vi(dei) nokre flotte samtalar med gjevne menn på skype. Vi blei utestengt frå jippii, derfor var skype det einaste valget vi hadde.
Når eg kom heim klokka 2 var eg rett og slett utslitt etter 2 heilt fantastiske daga, og eg sovna på null tid.

Sjekk ut: www.helenenb.blogspot.com for å lese eit flott blogginnlegg vi skreiv i dei seine nattetimar.


er vi ikkje deilige?

Søndag stod eg opp klokka 2 og gjekk rundt i morgenkåpe ca 60% av dagen. Resten hugsar eg dessverre ikkje.

Dei tre siste dagane har rett og slett inneheldt berre skule, jobb og lekser.
Unnskyld. Håper dåke er glade for at eg tok meg tid til å skrive dette flotte innlegget her. Tre ord: blod, svette og tårer.

5 kommentarer:

Helene sa...

JESUS, ditta har eg savna Sunniva! I looove it ! Verkelig.

Sunniva sa...

Supert Helene! Supert :D

Helene sa...

Eg fann ut at det kanskje skulle stå verkeleg.. eller, virkeleg, eller virkelig .. nei, kanskje verkelig?

Helene sa...

Herregud, eg skvatt når eg såg kommentaren din. Viss ikkje du er jævlig raskt til å svare så veit ikkje eg!

Sunniva sa...

Verkeleg er kulast, pga det er newnårzk!

haha, eg er ganske effektiv!