have we enough to keep it together or do we just keep on pretending and hope our luck is never ending

hadde tenkt å vere skikkelig emo og sånn "ååå buhu, hatar livet mitt" endå ein gong, men gidder ikkje. Av ein eller annan grunn blir eg veldig sånn "boys suck, girls rule" med ein gong eg høyrer stemma til Carl Barât, og eg likar det svært godt. Så no er eg altså veldig glad og alt det der.
Nei, drit i at også denne helga her er øydelagt fordi eg skal jobbe. Og at forrige var forferdelig. Og at neste også blir det.. Ja ok, litt emo då. Det er berre så dritt å jobbe fram til sju. Etter klokka er seks er liksom alle opptatte, og det er dritt.

blir vel eg og chatroulette endå ein kveld. herregud. (og herregud, kor emo går det an å bli egentlig?)